Fra overskrifter til virkelighet
Tyrkiske myndigheter har gjort en enorm innsats siden landets store finanskrise i 2001 for å redusere fattigdommen fra 25 % ned til 13,5 % i 2016. Planen var å redusere dette tallet videre til 10 % innen 2023, men landet ble dessverre rammet av en rekke kriser, katastrofer og konflikter som gjorde dette svært vanskelig – til slutt umulig.
Mange av disse hendelsene var globale og påvirket store deler av verden. Uansett hvilke tiltak tyrkiske myndigheter forsøkte å sette inn, ble belastningen etter hvert svært tung. Samtidig rammet også flere alvorlige innenlandske hendelser landet hardt. Summen av disse krisene førte til økende økonomiske utfordringer, voksende utenlandsgjeld og stadig mindre ressurser til viktige samfunnsprosjekter.
I Norge får vi ofte bare korte glimt av utviklingen i Tyrkia gjennom nyhetsbildet. Internasjonale medier vil naturlig nok prioritere dramatiske hendelser, konflikter og politiske spenninger, mens hverdagslivet og de mer sammensatte sidene av utviklingen sjelden får like stor plass. Som innbyggere i Tyrkia opplever vi derfor av og til at bildet som formidles utenfra ikke alltid samsvarer med det vi selv ser og opplever i hverdagen.
Vi har derfor valgt å skrive noen egne artikler – ikke for å motbevise norske medier, men for å gi et bredere innblikk i hendelser og utviklingstrekk som har påvirket vår hverdag som frivillig organisasjon i Tyrkia gjennom mange år.
2012 ble av mange sett på som et av Tyrkias store fremgangsår. Ikke bare opplevde landet sterk økonomisk vekst, men myndighetene arbeidet også med avtaler som kunne ha redusert konfliktnivået og volden som hadde preget deler av landet gjennom mange år.
Fremtiden så lys ut. Turismen nådde rekordnivåer, optimismen var stor, og 2013 fortsatte lenge i samme positive retning. Men samtidig begynte mørkere skyer gradvis å samle seg i horisonten. Økende uro, vold og terror skulle snart prege både Tyrkia og store deler av regionen rundt.
[Les mer i artikkelen om: År med terror og vold (2012-2015) →]
2011 og 2012 ble også årene da store protester startet i nabolandet Syria. Misnøye med myndighetene, økonomiske utfordringer og krav om større frihet utviklet seg gradvis til en konflikt som til slutt endte i borgerkrig.
Tyrkia og Syria har gjennom historien hatt tette kulturelle, religiøse og familiære bånd, særlig i grenseområdene. Mange mennesker på begge sider av grensen hadde slekt, venner eller arbeidsforhold knyttet til nabolandet, og kontakten mellom landene var omfattende.
Allerede tidlig i konflikten begynte syrere å flykte til Tyrkia. De første flyktningene ble møtt med stor gjestfrihet, men etter hvert som krigen trakk ut i tid, økte antallet mennesker på flukt dramatisk. Tyrkiske myndigheter opprettet flyktningleirer og brukte store ressurser på humanitær hjelp, samtidig som millioner av syrere etter hvert flyttet videre inn i tyrkiske byer og lokalsamfunn.
Den store tilstrømningen skapte også utfordringer. Økt konkurranse om arbeid, bolig og ressurser førte gradvis til større spenninger i deler av samfunnet – noe mange europeiske land senere også skulle oppleve i møte med store flyktningstrømmer.
[Les mer i artikkelen om: Syria-konflikten (2012-?) →]
Tyrkia sto i disse årene midt i store interne spenninger, samtidig som konflikter i regionen påvirket landet sterkt. Økonomien begynte gradvis å merke belastningen, samtidig som myndighetene forsøkte å videreføre store prosjekter og opprettholde stabilitet.
Perioden var også preget av økende terror og vold. Flere alvorlige hendelser rammet landet, og mange mennesker levde med uro og usikkerhet i hverdagen. Samtidig oppstod også sterke uttrykk for samhold. Etter demonstrasjoner og voldelige episoder kunne man se store folkemengder gå side ved side i fredelige markeringer mot vold og splittelse.
Så kom hendelsen som for mange skulle bli et av de mest dramatiske øyeblikkene i moderne tyrkisk historie: kuppforsøket i juli 2016.
Den tyrkiske regjeringen anklaget den USA-baserte predikanten Fethullah Gülen og personer knyttet til Hizmet-bevegelsen for å stå bak forsøket på å styrte myndighetene og det folkevalgte parlamentet. Hendelsene skapte sjokk i hele landet, og natten etterlot sterke spor i den tyrkiske befolkningen – uansett politisk ståsted.
[Les mer i artikkelen om: Kuppforsøket (2016) →]
Etter kuppforsøket og de store kostnadene med å rydde opp, gjenoppbygge og restrukturere landet, var Tyrkia igjen klar til å fortsette livet slik det var før kuppforsøket. Økonomien begynte igjen å stabilisere seg noe, og myndighetene forberedte seg på tiltak for å klatre opp mot de høydene vi så i 2012-2013 og videre. Alle planene som var lagt mange år tidligere kunne gå videre, med mål om å redusere fattigdommen ytterligere og forbedre levestandarden.
Tyrkias økonomi avhenger som for mange andre land av handel med utlandet. Tyrkia er et stort eksportland med store ressurser. USA var etter hvert blitt en stor handelspartner med vesentlig import fra Tyrkia. Ordinært er handel basert rent på økonomiske forhandlinger, men i 2018 fikk vi se at dette ikke alltid er tilfelle. Geopolitiske konflikter kan av og til få større konsekvenser enn selve handelen – noe Tyrkia smertelig fikk erfare.
Tyrkiske myndigheter havnet i en voldsom konflikt med Trump-administrasjonen, og da de ikke ga etter for kravene som ble stilt, ble tollsatsene på import av tyrkisk stål fordoblet. Fra den ene dagen til den andre falt tyrkisk lire drastisk i kurs, og dette ble starten på en langvarig spiral av kursfall som fortsatt påvirker Tyrkia i dag.
[Les mer i artikkelen om: Starten på liras fall (2016-2018) →]
Mens Tyrkia kjempet med økonomiske utfordringer og forsøkte å bremse fallet i lirekursen, førte den svake valutaen samtidig til en kraftig økning i både turisme og eksport. Mange begynte derfor igjen å se lysere på fremtiden, særlig i vårt område hvor turisme er det viktigste levebrødet for svært mange mennesker.
Dessverre ventet en langt større krise rundt hjørnet. Allerede i november 2019 begynte ryktene å spre seg om et virusutbrudd i Kina. Noen spekulerte i hvor alvorlig situasjonen kunne bli og hvordan sykdommen kunne spre seg, men de fleste antok at dette var en lokal hendelse langt unna resten av verden. Det skulle vise seg å være noe langt større på gang. I mars 2020 var pandemien et faktum.
Hver og en av oss har vår egen historie om hvordan denne globale katastrofen påvirket livene våre. Vi har også vår historie, som du kan lese mer om under.
Pandemien kostet mange mennesker livet og satte dype spor i samfunnet. Mens verden fortsatt forsøkte å komme seg gjennom krisen, begynte nyhetsbildet gradvis å fylles av det som først ble omtalt som den russisk-ukrainske krisen (2021–2022). Russland hadde allerede annektert Krimhalvøya i 2014, og spenningen mellom de to landene hadde vært til stede i mange år. Nå utviklet situasjonen seg videre mot det som endte med Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022.
Mange trodde krigen ville bli kortvarig. Slik gikk det ikke.
Konsekvensene har vært enorme, både menneskelig og økonomisk, og store deler av verden er fortsatt påvirket av krigen. For Tyrkia har situasjonen vært ekstra krevende. Landet har tatt imot både ukrainske og russiske flyktninger, samtidig som Tyrkia har sterke økonomiske og handelsmessige bånd til Russland.
Dermed oppsto et vanskelig dilemma:
Skulle Tyrkia følge alle sanksjonene fra NATO, EU og USA og risikere ytterligere økonomiske belastninger — eller forsøke å balansere forholdet til begge sider og samtidig møte internasjonalt press?
Hva valgte Tyrkia — og hvilke konsekvenser fikk det?
[Les mer i artikkelen om: Pandemi og krig (2019-?) →]
Tyrkia og menneskene her har blitt sterkt preget av de mange krisene og konfliktene landet har gjennomlevd det siste tiåret. Bak de fleste av disse hendelsene står mennesker og politiske konflikter, med store konsekvenser for befolkningen. Som om dette ikke var nok, ble landet også rammet av flere store naturkatastrofer.
De mest omfattende i løpet av de siste årene kom i form av nærmere 300 skogbranner i det sørlige Tyrkia og store flommer i den nordlige delen av landet i 2021. Begge katastrofene krevde menneskeliv og gjorde mange mennesker hjemløse. Vi opplevde selv skogbrannene som herjet rundt oss, og det var en uhyggelig opplevelse.
Igjen måtte store oppryddings- og gjenoppbyggingsarbeider gjennomføres, og både myndigheter og frivillige stilte opp. I 2021 var landet knapt ferdig med koronarestriksjonene før folk igjen måtte hjelpe hverandre gjennom en ny krise.
Dessverre ventet noe langt mer omfattende.
Tidlig om morgenen i februar 2023 våknet vi av at sengen ristet og skapdørene klapret. Uværet utenfor var kraftig, og først trodde vi at lynet hadde slått ned like i nærheten. Men rystelsene fortsatte lenger enn forventet. Vi åpnet jordskjelvappen på telefonen — og møtte et sjokkerende syn. Et enormt jordskjelv hadde rammet den østlige delen av Tyrkia, med en styrke på nærmere 8 på Richters skala.
Selv om episenteret lå langt unna, kunne skjelvet merkes tydelig helt her i Alanya. Deretter fulgte et enormt antall etterskjelv.
Nyhetene spredte seg raskt. Et katastrofalt jordskjelv hadde rammet store områder i det østlige Tyrkia og nordlige deler av Syria. Etter hvert begynte bilder og videoer å dukke opp, og det ble raskt klart at omfanget var enormt.
Omkring 60 000 mennesker mistet livet totalt. Rundt 14 millioner mennesker ble påvirket av jordskjelvet i Tyrkia, og minst 8,8 millioner i Syria. Hundretusener av bygninger kollapset eller fikk så store skader at de senere måtte rives. Millioner av mennesker sto plutselig uten hjem midt i vinterkulden.
Dette er det nest dødeligste jordskjelvet i Tyrkias historie målt i antall omkomne. Det største fant sted i år 115 i datidens Antioch (Hatay-området) og skal ha krevd rundt 260 000 menneskeliv.
Gjenoppbyggingen etter jordskjelvet 6. februar 2023 pågår fortsatt. For svært mange mennesker lever katastrofen videre gjennom traumer, sorg og tap. For oss som ikke selv har opplevd en slik hendelse, er det vanskelig å forestille seg hvilket omfang dette har hatt. Selv om vi har møtt flere av ofrene, vil vi aldri fullt ut kunne forstå hva de har gått gjennom — og hva mange fortsatt lever med, dag etter dag og natt etter natt.
Det eneste vi kan gjøre her, er å forsøke å gi et innblikk i de harde faktaene bak katastrofen.
[Les mer i artikkelen om: Naturkatastrofer (2021-2023) →]
Artiklene ovenfor tar for seg kriser, konflikter og katastrofer fra 2012 og fram til i dag. I neste artikkel har vi laget en tidslinje med korte beskrivelser av de viktigste hendelsene. Vi har valgt å starte i 1999 med jordskjelvet i İzmit, litt øst for İstanbul. Katastrofen avdekket hvor dårlig rustet mange bygninger var mot kraftige jordskjelv, og førte til en omfattende revisjon av tyrkisk byggelovgivning. De nye og langt strengere kravene ble vedtatt i 2000 og innført fra 2001.
Samme år ble Tyrkia rammet av den alvorligste finanskrisen i moderne tid. Fattigdommen økte raskt, og rundt 25 prosent av befolkningen levde under fattigdomsgrensen. Også mange av dem som lå over denne grensen, opplevde store økonomiske utfordringer. Økonomien stagnerte, og Tyrkia ble ofte omtalt som Europas fattigste land.
Etter et politisk skifte ble nye økonomiske reformer innført. Landet kom seg gradvis ut av krisen og opplevde sterk vekst. I 2012 hadde Tyrkia nådd en posisjon blant verdens G20-land og var rangert som verdens 18. største økonomi. Fremtiden så lys ut, og optimismen var stor blant befolkningen.
Dessverre oppsto det samtidig flere geopolitiske kriser i regionen. En av de mest omfattende var konflikten i nabolandet Syria. Først krysset ulike væpnede grupper den lange og vanskelig kontrollerbare grensen. Etter hvert som situasjonen i Syria forverret seg, begynte millioner av mennesker å flykte fra krig og undertrykkelse. Tyrkia tok imot et stort antall syriske flyktninger og inngikk senere en avtale med EU om å begrense videre migrasjon til Europa.
8. desember 2024 falt Assad-regimet i Syria, men landet ligger fortsatt i stor grad i ruiner etter mer enn et tiår med krig. Tilbakevendingen har derfor gått sakte. Syria står overfor en enorm gjenoppbyggingsoppgave, og mens en betydelig del av de syrerne som etablerte seg i Europa gjennom krigsårene foreløpig har valgt å bli værende der, har mange av flyktningene i Tyrkia verken økonomiske ressurser eller praktiske muligheter til å delta i den første fasen av gjenreisningen. For mange finnes det fortsatt verken bolig, arbeid eller nødvendige tjenester å vende tilbake til. Tyrkia huser derfor fremdeles en av verdens største flyktningbefolkninger.
Syriakonflikten var imidlertid bare starten på en lang rekke kriser som skulle påvirke Tyrkia sterkt. I artikkelen under har vi samlet de mest omfattende hendelsene i en kronologisk tidslinje.
[Les mer i artikkelen om: Krisenes Tidslinje (1999-?) →]
Bak de fleste krisene vi har beskrevet i denne serien, finner vi også en økonomisk virkelighet. Tall og statistikk forteller en del av historien, men ikke hele. For vanlige mennesker handler økonomi om noe langt mer konkret – om å kunne betale regningene sine, gi barna en trygg oppvekst og beholde troen på fremtiden.
I denne siste artikkelen ser vi nærmere på hvordan tyrkisk økonomi har utviklet seg, hvilke utfordringer landet står overfor i dag, og hvorfor livet bak overskriftene ofte ser annerledes ut enn det mange forestiller seg.