Starten på liras fall (2016-2018)
Tyrkia brukte tid på opprydding og gjenoppbyggelse av en rekke institusjoner etter kuppforsøket i 2016. Det sier seg selv at dette krevde enorme ressurser, både menneskelige og økonomiske. Tenk også på hvordan hele situasjonen ble for en rekke familier som opplevde splittelse når familiemedlemmer ble tatt for å ha vært medlemmer av Hizmet og løpende hadde bidratt finansielt til noe som til slutt endte med et kuppforsøk i Tyrkia. Det hersket i lang tid fortvilelse, skuffelse, skam, sinne og depresjoner. Vi skal ikke gå dypere inn i dette nå, bare igjen påpeke at politikk og historie ikke er svart-hvitt, det har mange nyanser.
FINANSIELLE KONSEKVENSER
Økonomisk sett, kostet kuppforsøket og alt som fulgte i kjølvannet også store summer for Tyrkia. Det finnes ikke noe endelig offisielt regnskap over hva kuppforsøket i 2016 kostet Tyrkia, men tyrkiske myndigheter ved Tyrkias daværende handels-/tollminister Bülent Tüfenkci anslo allerede samme år de økonomiske konsekvensene til rundt 100 milliarder dollar (omtrent 300 milliarder tyrkiske lire etter kursen den gangen).
Det omfattet blant annet:
- Direkte ødeleggelser på offentlige bygg, politi, parlamentet og militære installasjoner
- Stans i økonomisk aktivitet
- Fall i investeringer
- Kapitalflukt og svekket valuta
- Økte sikkerhetskostnader
- Opprydninger og full omorganisering av institusjoner
- Tap i turisme og internasjonal tillit
For akkurat turismen ble 2016 katastrofalt. Tyrkias turistinntekter falt nesten 30 % i 2016 sammenlignet med året før.
Det er viktig å nevne at dette ikke bare skyldtes kuppforsøket alene, men også terrorangrepene i 2015–2016, Syria-krigen, konflikten med Russland etter nedskytingen av flyet i 2015 og generell regional uro. Flere studier peker likevel på at kuppforsøket ble et kraftig ekstra sjokk for økonomien og turismen.
Et annet viktig punkt er hvor enorm selve ombyggingen av statsapparatet ble etter 2016. Titusener av ansatte i domstoler, politi, militærvesen, utdanning og offentlig sektor ble fjernet eller suspendert, og institusjoner måtte bygges opp på nytt. Én analyse nevner at over 140 000 offentlige ansatte ble suspendert eller avskjediget etter kuppforsøket.
Bare dette alene må ha kostet staten enorme summer i administrasjon, nyansettelser, opplæring, sikkerhet og reorganisering — selv om det er vanskelig å sette et eksakt tall på.
Mange utenfor Tyrkia husker nok selve natten for kuppforsøket — men er nok ikke så innforstått med de enorme ringvirkningene som fortsatte i årene etterpå.
Vi har sett konsekvensene på nært hold. Vi har sett hvordan hendelsen har påvirket familier, arbeidsplasser, tillit og menneskers framtidstro. Vi har sett hvordan Tyrkia nok en gang måtte tåle en kraftig smell i en økonomi som så lovende ut i sin utvikling i 2012, men som gang på gang har blitt sterkt påvirket av både menneskeskapte kriser og naturkatastrofer.
LIRAS FALL – SPIRALEN STARTER
To år etter kuppforsøket følte mange at roen begynte å senke seg og færre snakket om det som hadde utfoldet seg den skjebnesvangre natten. Myndighetene begynte på ulike måter å stable økonomien på beina igjen og turismen steg fort oppover igjen, først til 32 millioner i 2017 og overalt kom spådommen tidlig i 2018, at vi igjen skulle nå 40 millioner turister som i rekordåret 2013.
Det vi fikk var en kort periode hvor håpet kom tilbake – før en ny økonomisk storm traff landet.
August 2018 kom som vanlig med de høye temperaturene vi er blitt vant til værmessig, men dessverre ble temperaturen like høy politisk. Tyrkiske myndigheter havnet i en voldsom konflikt med Trump-administrasjonen som ble utløsende for det første enorme valutafallet.
Bakgrunnen var blant annet konflikten rundt den amerikanske pastoren Andrew Brunson, som satt fengslet i Tyrkia. Da Tyrkia nektet å gi etter for presset fra USA, svarte Trump med økonomiske tiltak.
I august 2018 skrev Trump offentlig på Twitter at han hadde godkjent dobling av toll på tyrkisk stål og aluminium. Det skapte panikk i markedene. På ekstremt kort tid raste liraen dramatisk.
Dette er Trumps historiske tweet, som ble en kraftig utløsende faktor i den videre nedgangen for tyrkisk økonomi og valuta:
“I have just authorized a doubling of Tariffs on Steel and Aluminum with respect to Turkey…”
Den dagen stupte liraen til rekordlave nivåer. På få måneder hadde valutaen mistet rundt 40 % av verdien mot dollar.
Valutakrisen kom ikke ut av ingenting. Tyrkia hadde allerede:
- Høy utenlandsgjeld i dollar
- Stor avhengighet av importert energi
- Et næringsliv med mye valutalån
- Svekket investor-tillit etter kuppforsøket
- Stor geopolitisk uro rundt grensene
Trump-konflikten fungerte derfor som gnisten som antente et allerede svært sårbart system.
Siden Tyrkia fikk første nedtur, ikke lenge etter at mediene var fylt med optimistiske ord om fremtiden i 2012, har ingen egentlig rukket å stabilisere situasjonen før neste krise har inntruffet.
De videre økonomiske konsekvensene beskrives i egen artikkel – Økonomisk analyse av krisene.