Pandemi og krig (2019-?)
Siden liraens fall startet i 2018, fortsatte den bare nedover. I første omgang påvirket dette ikke prisene i spesielt stor grad, noe som var en positiv faktor for landets turisme, samt Tyrkias eksport.
I vårt område, hvor veldig mye er avhengig av turismen, var optimismen voksende. Bygging av boliger gikk for fullt, og til tross for stadig svekket lire og en del tyrkeres bekymring over at mange syrere tok jobber som mange tyrkere selv trengte, føltes det som om vi hadde fått et lite pusterom.
«Men hvor lenge var Adam uti paradis………»
PANDEMIENS GREP PÅ VERDEN
11. mars 2020 deklarerte WHO at pandemien var et faktum, og dette var dagen etter at det første tilfellet av smitten ble registrert i Tyrkia. Ryktene hadde pågått lenge. Allerede 17. november 2019 kom første virusutbrudd i Wuhan i Hubei, en av de største metropolene i Kina. Vi fulgte med i media og så en skremmende spredning. Vi fikk også etter hvert kjennskap til hvor alvorlig dette viruset var.
En rekke tiltak ble satt i gang i en rekke land, og her i Tyrkia handlet myndighetene raskt. Allerede samme dag som WHO ga sin erklæring, hadde vi 14 regler spikret for avstand, begrensninger på kjøpesentre og andre mye besøkte steder. Personer over 65 ble oppfordret til å holde seg hjemme, men allerede ti dager senere ble dette obligatorisk.
16. mars stengte alle landets barneskoler, og på universiteter ble det strengt bevoktet at alle holdt god avstand til hverandre. Samme dag ble alle internasjonale flyruter stanset.
27. mars ble alt strengere ved at store bøter ble innført for overtredelser av restriksjonene som var innført.
4. april kom påbudet om at alle opptil og med 20 år måtte holde seg innendørs på samme måte som alle fra og med 65. Og inn- og utreise for 31 byer ble innført. Maske ble påbudt for enhver bevegelse utendørs og store bøter ble skrevet om masken bare ble plassert med mulighet for pust til å slippe ut.
11.-12. april kom 31 byer i full «Lockdown» prosedyre.
Det var strengt, og det var slitsomt for mange, her som i resten av verden. Men i Tyrkia ble det verre for en stor del fordi arbeidsplassene ble stengt. Offentlige ansatte hadde sine fordeler, som private dessverre ikke kunne gi. Overalt kunne man se at folk snek seg ut i nattens mørke og lette i søppelkasser etter mat og hva de enn kunne bruke.
Med en økonomi som allerede var blitt mer og mer preget av flere kriser over noen få år, hadde Tyrkia langt fra det som veldig mange europeiske land hadde å bidra med overfor befolkningen. Alle offentlige instanser og ansatte hadde et innebygd sikkerhetsnett, men for private bedrifter og deres ansatte ble situasjonen en helt annen.
Myndighetene utarbeidet en kriseplan som innbefattet alt de kunne finne av muligheter til å støtte private bedrifter og alle personer som ikke hadde mulighet til å forsørge seg og familien gjennom den lange perioden vi kjempet mot pandemien.
Blant tiltakene Tyrkia faktisk innførte var:
- Utsatt skatt og moms for enkelte bransjer
- Utsatte sosialavgifter
- Billige lån via statlige banker
- Kredittgarantiordninger for bedrifter
- Støtte til permitteringsordninger (“Short Work Allowance”)
- Mindre kontantutbetalinger til enkelte familier og pensjonister
- Forbud mot oppsigelser i perioder
- Midlertidige støtteordninger til arbeidsgivere
På lik linje med samtlige land i verden, kjempet Tyrkia seg også gjennom noe vi håper nå ikke skal gjenta seg på lang, lang tid. Og selv om koronaviruset stadig er aktivt og covid bryter ut i bølger og i enkelttilfeller, går livet sin vante gang i forhold til at vi nå ser sykdommen som mye mindre truende.
Samtidig bygget mørke skyer seg opp i Russland allerede mens pandemien fremdeles var på sine høyder.
KRIGENS INNFLYTELSE
Ett år inn i vår kamp mot pandemien kom det som egentlig sees som en oppblussing av konfliktene, siden Russland annekterte Krimhalvøya i 2014. Den ble først kalt den russisk-ukrainske krisen (2021-2022). Men 24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina med full styrke. En stor del av verdens befolkning reagerte fort med å uttrykke sin sympati for Ukraina og fordømme Russland og spesielt Putin.
Vi så tydelige likheter med opptakten til annen verdenskrig i hvordan Putin gjorde flere framstøt og i det som ble synlig i hans taktikk. Som i alle andre land, uttrykte store deler av det tyrkiske folket straks støtte til Ukraina.
Samtidig startet flere problemer på verdensbasis, grunnet vår felles avhengighet av råvarer som korn, noe Ukraina har forsynt store deler av Europa med. Vi brukte t.o.m. tilnavnet «Europas brødkurv» om dette mektige lands ressurser. Ukraina leverte mye mer enn bare korn fra sitt store jordbruk, som dekker så mye som 60% av sitt landområde. I tillegg er de en stor produsent og distributør av dyrefor.
Konsekvensene av angrepene på Ukraina og deretter en langvarig krig, har blitt enorme. Aller verst for et folk som følte trusselen t.o.m. lenge før annekteringen av Krim i 2014, og som fikk bombet landet sitt, ble overveldet av tusenvis av soldater i områdene nær Russland, mistet familie, venner, hjemmene sine og fortvilet følte at sympatien fra omverdenen ikke alltid ble fulgt av konkret hjelp.
For oss som har studert opptakten til annen verdenskrig som et av favorittemaene i verdenshistorien, var det så mye som liknet i denne krigføringen. For mange som kjenner historien om opptakten til andre verdenskrig, vekket utviklingen sterke assosiasjoner til hvordan Europa tidligere forsøkte å unngå storkrig gjennom forsiktighet og diplomati.
I vår tid er alt enda mer risikabelt enn det var før andre verdenskrig, fordi atomvåpen, langtrekkende distanseraketter og droner ikke fantes den gangen. I dag er dette en stadig trussel fra visse nasjoner, som vi gjør det vi kan for å unngå å irritere dem nok til at disse blir tatt i bruk.
Dagens mest brukte «våpen» er økonomiske sanksjoner» og dette ble satt i verk i større og større grad mot Russland, deretter Kina, for å få Xi til å redusere sin store støtte til Putin og Russland. Tyrkia kom her i en veldig sårbar stilling……
TYRKIA OG RUSSLAND
Gjennom historien ser vi hvor slitsomt forholdet har vært mellom disse to store landene. Fra slutten av 1500-tallet til 1800-tallet var de involvert i en serie kriger kjent som de russisk-tyrkiske krigene. Disse konfliktene ble primært drevet av Russlands ønske om å utvide sin innflytelse på Balkan og få kontroll over Svartehavet.
I første verdenskrig gikk Det Ottomanske Riket etter hvert i allianse med Tyskland og ble dermed en fiende av imperiet Russland som allerede kjempet mot tyskerne.
Det var først da Lenin kom til makten i Sovjetunionen og Atatürk stablet på bena det som i dag er Tyrkia og skapte republikken i 1923, at disse to ledere og deres land begynte å etablere et samarbeid. Det var flere likheter i Lenins form for kommunisme og Atatürks ideologi som påvirket dette.
Atatürk beskrev selv hvor dramatisk utgangspunktet var etter nederlaget i 1918. Store deler av den utdannede og økonomisk sterke samfunnseliten hadde forlatt landet under rikets sammenbrudd og okkupasjonen. Tilbake sto et utarmet samfunn bestående av rundt 12 millioner mennesker, hvor flertallet levde som bønder med svært begrenset skolegang og leseferdigheter. En stor del av republikken Tyrkias første år handlet derfor om å bygge opp både utdanning, administrasjon, næringsliv og nasjonal identitet fra grunnen av.
Atatürk reiste selv rundt i landet og støttet etableringen av det som ble kjent som «Folkets Hus» (Halkevleri), hvor utdanning, leseopplæring og samfunnsbygging sto sentralt. Målet var å løfte et land som i stor grad manglet både skolegang og moderne institusjoner etter imperiets sammenbrudd. Interessant nok kjenner vi også igjen selve tanken om «Folkets Hus» fra Norge, hvor lignende møteplasser vokste fram som en del av folkeopplysning og samfunnsutvikling.
Som vi vet av historien, ble også Russlands «elite», aristokratiet, fjernet. Kapitalister var ikke ønsket, og Sovjetunionen er kjent for planøkonomi blant millioner av bønder, som ble landets drivkraft.
Tyrkia og Russland kom nærmere hverandre i samarbeid og handel. Under neste verdenskrig var Tyrkia nok en gang noe vinglende i forhold til hvilken allianse de skulle velge, men endte sammen med «vinnerteamet» denne gangen, sammen med Sovjetunionen. Men vinden snudde fort etter krigens slutt.
Under den kalde krigen allierte Tyrkia seg med Vesten og ble med i NATO, mens Sovjetunionen så på Tyrkia som en strategisk motstander. Samtidig påvirket dette i mindre grad handelsalliansen mellom dem.
Forholdet begynte imidlertid å forbedres på 1990-tallet etter oppløsningen av Sovjetunionen, med begge land som ble betydelige handelspartnere. Utvidelsen av dette ble bl.a. en stadig økende turiststrøm fra Russland til Tyrkia. Flere og flere russere begynte også å bosette seg her og utvikle forretningsvirksomheter.
Annekteringen av Krim av Russland i 2014 og deretter Tyrkias nedskyting av et russisk jagerfly over Syria, etter at dette hadde krenket tyrkisk luftrom og ignorert flere advarsler, skapte store spenninger. Russland var allerede Tyrkias største handelspartner blant enkeltland, kun overgått av EU dersom unionen sees samlet. De to landene jobbet seg fram til en fornyet «balanse». Så kom krigen…..
KRIGENS INNVIRKNING PÅ TYRKIA
Tyrkias første aksjon i forhold til å vise sympati for Ukraina var å bruke landets gitte rettighet som ble gitt under Montreux-konvensjonen i 1936, til å stenge Bosporos stredet for all trafikk av krigsskip.
Selv om Tyrkia stemte for en resolusjon fra FNs generalforsamling som fordømmer Russland, har landet ikke innført mange sanksjoner mot Russland eller stengt sitt luftrom for russiske fly. Vi vet at Tyrkia stanset muligheter for russere til å ha bankkonto i Tyrkia og å dermed utføre transaksjoner, noe som kom i kjølvannet i sanksjoner for å forhindre Russland i å handle fra omverdenen.
Samtidig økte Tyrkias eksport til Russland i 2022 til 9,34 milliarder amerikanske dollar, en betydelig økning fra 5,8 milliarder dollar i 2021. For detaljerte handelsdata og trender ble Tyrkias eksport til Russland rapportert til 8,56 milliarder amerikanske dollar i 2024, ifølge FNs COMTRADE-database for internasjonal handel.
Tyrkia har blitt beskyldt for å være en mellommann mellom sanksjonert Russland og Vesten, og hjulpet mange russiske selskaper og enkeltpersoner med å omgå sanksjonsregimet. Tyrkiske myndigheter har imidlertid nektet for dette.
Tyrkia har i løpet av krigen opplevd enkelte reaksjoner og begrensede sanksjoner rettet mot selskaper og aktører som er blitt anklaget for å bidra til handel med Russland eller omgåelse av sanksjonsregimer. Samtidig har reaksjonene vært forholdsvis begrensede sammenlignet med hva mange hadde forventet. Tyrkias strategiske betydning – både geopolitisk, økonomisk og som NATO-medlem – gjør landet til en svært viktig samarbeidspartner for både Europa og USA, selv i perioder med stor uenighet.
Dette var en kort innføring i historie og forholdet Tyrkia-Russland, deretter visse politiske og økonomiske konsekvenser av krigen, for å vise utviklingen og lede oss over i en egen-analyse basert på Tyrkias egen situasjon sett i sammenheng med alt vi hittil har skrevet om landets utvikling siden 2012.
Økonomisk sett, har Tyrkia gått nedover i en spiral som bare har gått fortere og fortere. Landet lå omtrent med en «brukket rygg» da krigen oppsto i 2022, og den eneste redningsplanken var den utvidede handelen med Russland, som allerede var påbegynt. Plutselig oppstår noe så ekstremt som krig, hvor det tyrkiske folket straks stilte seg på Ukrainas side, folket som ble angrepet. Vi som har bodd her så lenge at vi har slått rot her, kan føle hvor ekstremt vanskelig situasjonen ble også i Tyrkia.
Vi lever side om side med russere og ukrainere, som også har bodd her lenge. Tyrkia åpnet straks grensene for ukrainske flyktninger, og veldig mange privatpersoner tilbød ferieleilighetene sine som gratis oppholdssteder inntil flyktningene kom seg på fote her. Hotellene stilte opp på samme måte. Her i Tyrkia holdt russere og ukrainere sammen mot Putin og hans angrepsstyrker.
Så begynte også strømmen av russere å komme. Menn som ikke ville ut i krig, spesielt ikke mot naboer de anså som venner. Den største bølgen kom høsten 2022, da Putin ga ultimatumet om å krige eller å forlate landet for godt. Over 100 000 russere på flukt søkte om oppholdstillatelse i Tyrkia.
Tyrkia var selv i krise. Større enn hva mange utenfra og utenfor landet kunne tenke seg. Summen av mange kriser, og som mange andre land fikk vi inflasjon, men langt høyere enn i andre land. Tidlig i 2023 var de offisielle tallene allerede oppe i 70% inflasjon, og her i turistområdene gikk prisene opp daglig, langt over de offisielle tallene for prisstigning. Med millioner av flyktninger i landet, som allerede kjempet for jobbene i sektorer som ikke er berørt av strenge reguleringer og kontroll, innså myndighetene at det var umulig å innvilge nok en stor utgivelse av oppholdstillatelser. Veldig mange russiske flyktninger dro på grunn av dette, samt at det rett og slett ble for dyrt å leve her med en inflasjon ute av kontroll. Veldig mange dro til Thailand og Egypt, andre til landene som tidligere inngikk i Sovjetunionen og til Balkan.
Vi sitter her selv med det man veldig godt kan kalle «blandede følelser». På den ene siden er det ufattelig at verden ikke er ferdig med kriger og heller velger å jobbe diplomatisk med hverandre. Vi kan på den ene siden forstå at det er vanskelig å forstå at Tyrkia ikke bare blir med på å «tvinge Russland i kne», men vi ser også veldig godt hvilken katastrofe det blir om Tyrkia gjør dette. Et land som allerede er helt «på knærne» økonomisk i tillegg til menneskelige aspekter – og vi har ennå ikke beskrevet de store naturkatastrofene, som f.eks. jordskjelvet i 2023, som krevde bortimot 60.000 menneskeliv.
For Tyrkia å stoppe sin handel med Russland ville bli som om Norge skulle gitt bort oljefondet og samtlige olje- og gassfelt, all energi vi produserer, samt miste alle kjøpere av fisk – over natten. Ville nordmenn vært villige til å gjøre et slikt offer for å vise motstand mot krigen?
Vel, det er nok fremdeles vanskelig å tenke seg hvordan det er å leve i et land som i 2001 var det fattigste landet i Europa, som klatret seg oppover til en posisjon som G18 land i 2012, for så å totalt gå inn i krise etter krise etter krise, gjennom ti år til 2022, hvor håpet endelig ble øynet gjennom handelsavtaler med et land, som bare to måneder inn i dette året invaderer et naboland. NEI, det har ikke noe å gjøre med å vende seg MOT Ukraina, som landet faktisk huser mange flyktninger fra. Det har noe å gjøre med å ta vare på 87 millioner tyrkere, som tyrkiske styresmakter skal ivareta på best mulig måte. VI ser hva DE har gått gjennom fordi vi har stått ved deres side hele tiden gjennom krisene.
Og vi tror faktisk at de fleste som pålegger Tyrkia visse sanksjoner nå, faktisk også forstår at det er menneskene som får lide – og derfor er ikke sanksjonene av en slik art at «landet blir fordømt». Hvem er tjent med et Tyrkia i fallitt? Ingen…..
EPILOG
Vi i Barnas Brobygger engasjerer oss ikke politisk, det er ikke vår jobb. Men denne blir mye påvirket av politiske beslutninger. Derfor analyserer vi det som skjer rundt oss. På samme måte som vi gjør fordi dette nå er hjemmet vårt også. De krisene vi har skrevet om hittil har stort sett vært påvirket av mennesker og deres avgjørelser, politiske innspill og beslutninger. I neste artikkel ser vi på hva naturen selv har skapt av utfordringer og tragedier her i Tyrkia.
Artiklene er et supplement til å få litt dypere innsikt og forståelse av hvordan alle krisene har påvirket menneskers hverdag og liv her i Tyrkia og hvordan Barnas Brobygger stadig må komme med kreative løsninger overfor barna vi jobber med, ikke bare for å gi ordinær bistand, men også fordi menneskers håp blir mer og mer tynnslitt gjennom alt dette. Barna våre fortjener å se at midt i elendigheten så finnes det håp og en fremtid for dem å vokse opp i.