Naturkatastrofer (2021-2023)
Vi i Barnas Brobygger har, sammen med millioner av tyrkere og utlendinger som bor her i Tyrkia, opplevd mange kriser som har vært interne og mange som vi har delt med resten av verden gjennom mange år nå. Vår jobb er blitt sterkt preget av disse, og for å gi dere mye mer detaljert innblikk i det hele valgte vi å lage noen artikler til fordypning.
Vi har gjennom 5 større artikler skildret mange kriser og konflikter som mennesker står bak. I forrige artikkel tok vi også for oss pandemien, som egentlig er basert på et virus som opprinnelig kan finnes hos flaggermus, men som ble tatt ut for forskning for å forhindre noe av det vi opplevde med SARS. Allerede i 2005 ledet den kvinnelige eksperten Dr. Shi Zheng-Li (Kinas mest kjente ekspert på flaggermusvirus) forskningen på Wuhan Institutt for Virologi (WIV). Forskningen var delvis finansiert av amerikanske myndigheter.
Alle forskere og WHO er enige om at sykdommen først oppstod i Wuhan i Kina i november 2019, noe som har medført stor spekulasjon om at viruset derfor nådde det første smittede mennesket ved en grov brist hos WIV. Ingen vet pr. i dag om pandemien kan ha kommet grunnet menneskelig feil. Det finnes kun noen ulike teorier…
NÅR NATUREN SLÅR TILBAKE
I 2021 opplevde vi et enormt antall skogbranner i det sørlige Tyrkia (Middelhavskysten) og mot slutten av dette kom det en storflom i den nordlige delen (Svartehavskysten).
Første brann startet 28. juli, ovenfor Manavgat, hvor store furuskoger i alle år har vært en del av den praktfulle naturen der. Selv om turister som besøker området ikke ser mye bebyggelse, så finnes det både mange småbruk og veldig små landsbyer.
Det samme finner vi langs hele kyststripen mellom Taurus-fjellene, flere mindre fjellkjeder og Middelhavet.
I perioden 28. juli–12. august 2021 ble det registrert rundt 299 skogbranner i 54 provinser i Tyrkia. I Antalya-regionen oppgir en fagartikkel 278 branner, hvorav 91 rammet Manavgat/Serik/Taşağıl-området
Dette ble omfanget av brannene:
- 8 mennesker døde nasjonalt i brannperioden.
- Ca. 139.503 hektar skog ble skadet i Tyrkia i 2021 ifølge Orman Genel Müdürlüğü.
- I Antalya/Manavgat-området ble rundt 60.000 hektar rammet.
- Brannen berørte 59 nabolag/landsbyområder i Manavgat, Alanya, Akseki og Gündoğmuş i løpet av de 11 dagene brannene pågikk.
- En annen rapport oppgir nær 3 000 skadde enkeltbygninger, med 220 totalskadde og 600 middels skadde bygninger.
- Dyretap i Antalya-området ble oppgitt til minst 263 storfe, 2 783 småfe og 1 441 bikuber, i tillegg til mange ville dyr.
Helikoptre fløy skytteltrafikk med vann som konstant ble spredd over flammene, og Russland stilte opp med brannslukningsfly som brakte atskillig mer vann pr. runde en helikoptrene kunne.
Midt i det hele, utfoldet nok en tragedie seg. Et russisk/amfibisk Beriev Be-200-brannfly krasjet i et fjellområde i forbindelse med slukningsarbeid i nærheten av Kahramanmaraş den 14. august 2021. Alle de åtte om bord omkom — fem russiske mannskaper og tre tyrkiske skogbrannpersonell. Mennesker som gjorde alt de kunne for å stoppe brannen og hjelpe andre, endte sine liv i denne forferdelige ulykken.
Gjenoppbygging
Myndighetene lovet nye hus innen ett år, og i 2022 var arbeidet fortsatt i gang. I januar 2023 ble ferdige boliger overlevert til rettighetshavere.
TOKİ sto for bygging/erstatning av 1.192 bygninger for dem som mistet hus, fjøs, lager osv.
Skog/gjenplanting
I 2022 var rundt 90 % av det rammede området bearbeidet med naturlig foryngelse, frøing eller planting.
Det ble blant annet nevnt 30.000 hektar med frøing, ca. 14.000 hektar bearbeidet maskinelt og 1,645 millioner furuplanter.
I 2024 oppga Antalya skogdirektorat at arbeidet i Manavgat var fullført, med bl.a. 101.000 kg kızılçam-frø og totalt 5,17 millioner planter satt i jorden.
Noen av Barnas Brobyggeres medlemmer husker sikkert at vi også foretok en innsamling slik at barna våre kunne få delta i beplantning, etter at områdene var erklært sikre å ferdes i.
Det å bo her og se brannene komme nærmere og nærmere oss selv, med røyk som gikk fra hvitt til grått til svart, var skummelt nok. Vi kan så vidt sette oss inn i hvordan dette skrekkscenarioet utfoldet seg for dem som var midt oppe i det hele og måtte flykte fra hjem og buskap.
Ingen vet sikkert den dag i dag hvordan brannene startet. I tidlig stadium hørte vi mange merkverdige teorier om konspirasjon, deretter ble det politisk, og en del prøvde slik å finne en eller flere syndebukker. Dette er en menneskelig reaksjon basert på frykt, og vi er veldig flinke til å påvirke hverandre i slike situasjoner.
I etterkant pekte undersøkelser hovedsakelig mot de vanligste årsakene til skogbranner mot menneskelig uforsiktighet elektriske installasjoner, jordbruksarbeid, gnister, kjøretøy og man selvfølgelig ikke utelate bevisst ildspåsettelse (men uten konspirasjonsteorier).
Det man vet med stor sikkerhet er at forholdene var ekstreme, med rekordhøy varme, svært lav luftfuktighet, kraftig vind og ekstrem tørke. Da kan selv små gnister utvikle seg katastrofalt raskt.
Det ble også diskutert mye rundt høyspentlinjer, dårlig vedlikehold, strømnett og manglende kontroll av vegetasjon rundt kabler.
En ting kan vi si med største sikkerhet – takket være en enorm innsats fra et stort apparat av brannmenn og tusenvis av frivillige personer fra både Tyrkia og andre land, ble det store antallet branner slukket i løpet av 11 dager. Hjertelig takk for innsatsen til alle dere som deltok i både slukningsarbeid og etterarbeid!
STORFLOM I NORD
11. august, mens man i sør jobbet på spreng for å slukke de siste restene av brannene, kom det ekstrem nedbørsmengder over kort tid i nord-Tyrkia, hovedsakelig i provinsene Kastamonu, Sinop og Bartın. Det var spesielt byene Bozkurt, Ayancık og İnebolu som fikk de største nedbørsmengdene.
Elver gikk langt over sine bredder, broer kollapset og hus ble revet bort.
Det oppsto enorme jordskred i fjellområdene, og hele boligområder havnet under vann og mudder.
Noen steder ble biler og bygninger bokstavelig talt dratt med av vannmassene.
De største konsekvensene
- Minst 82 mennesker mistet livet, de fleste i Kastamonu-provinsen.
- Hundrevis ble skadet.
- Mange mennesker ble savnet i lang tid.
- Tusenvis måtte evakueres.
- Strøm og kommunikasjon brøt sammen flere steder.
- Broer og veier kollapset.
- Hele landsbyer ble isolert.
I Bozkurt ble store boligblokker bygget tett langs elveløpet, nærmest knust av vannmassene. Dette førte senere til stor debatt om byplanlegging, bygging i flomutsatte områder og mangelfull infrastruktur.
Flere eksperter pekte på at klimaendringer, ekstremvær, avskoging og ukontrollert utbygging langs elver forverret katastrofen betydelig.
Mange analyser i Tyrkia etterpå nettopp handlet om hvordan menneskelig inngrep i naturen, feil byutvikling og manglende kontroll gjør naturkatastrofer langt verre.
Naturen slår ofte tilbake mot menneskelige inngrep når belastningen har pågått lenge nok, og dessverre får en del lide for noe som ikke engang har vært deltagende i overgrepene mot naturen.
Mens sør-Tyrkia sto i brann, druknet nord-Tyrkia i flom. Stor kontrast, men like tragisk.
DET STORE JORDSKJELVET
I 2023 kom det verste jordskjelvet i moderne tid i det østlige Tyrkia og nordvestlige Syria, med omkring 60 000 omkomne (offisielle tall pr. april 2026).
Minst 53 537 i Tyrkia og ca. mellom 5 951 og 8 476 i Syria. I Tyrkia ble rundt 14 millioner mennesker påvirket av jordskjelvet (og minst 8,8 millioner i Syria).
Jordskjelvet rammet natt til 6. februar 2023 og målte 7,8 på Richters skala. Bare timer senere kom enda et svært kraftig jordskjelv på 7,5. Episenteret lå nær byen Gaziantep, men ødeleggelsene strakte seg over et enormt område i det sørøstlige Tyrkia og inn i Syria.
De hardest rammede provinsene i Tyrkia var Kahramanmaraş, Hatay, Gaziantep, Adıyaman, Malatya og Adana, men totalt ble 11 tyrkiske provinser rammet i større eller mindre grad.
Hundretusener av bygninger kollapset eller fikk så store skader at de senere måtte rives. Millioner av mennesker sto plutselig uten hjem midt under vinterkulden.
Redningsarbeidet ble enormt krevende. Veier var ødelagt, flyplasser skadet og vinterværet gjorde situasjonen enda vanskeligere. Samtidig strømmet redningsmannskaper, hjelpeorganisasjoner og frivillige til fra både Tyrkia og resten av verden.
Det oppsto raskt stor debatt rundt byggekvalitet, tidligere byggamnesti, korrupsjon og kontrollrutiner i enkelte områder. Mange stilte spørsmål om hvorfor så mange relativt nye bygninger kollapset så raskt.
Samtidig må man forstå dimensjonene av katastrofen. Dette var et av de kraftigste jordskjelvene i regionens moderne historie og rammet et enormt geografisk område med millioner av mennesker.
For oss som bodde i Tyrkia mens dette pågikk, var det nesten umulig å ta inn omfanget. I ukene etter jordskjelvet fulgte vi kontinuerlig de desperate leteaksjonene, mennesker som mistet hele familier og byer som nærmest var jevnet med bakken.
Igjen så vi også noe annet som stadig går igjen etter katastrofer i Tyrkia – en enorm mobilisering blant vanlige mennesker. Frivillige fra hele landet reiste mot katastrofeområdene med mat, klær, tepper, varmeovner og alt de kunne bidra med.
Flere jordskjelv har i tillegg krevd «et mindre antall omkomne» og gjort mange flere hjemløse.
Vi har hatt store gruveulykker med mange omkomne og skadde, og vi har gjennom ulike perioder blitt hardt rammet av aksjoner fra terroristorganisasjoner (selvmordsbombere og andre grusomme tiltak).
Etter samtlige kriser, katastrofer og konflikter som vi har sett på nært hold og deltatt i når det gjelder hjelpearbeid, føler vi også mye av det samme som det tyrkiske folket og landets styresmakter føler. Det har vært et umenneskelig race av en uforståelig dimensjon, som har kostet enormt mye energi, sorg og i tillegg økonomisk ruin.
Hver gang landet begynte å hente pusten etter én katastrofe, kom den neste. Likevel fortsatte hverdagslivet. Folk gikk på jobb, barna gikk på skole, butikker åpnet dørene hver morgen, og millioner forsøkte å holde fast ved en normalitet som utenforstående sjelden får øye på.
Det samme gjorde det for oss i Barnas Brobygger og barna våre. Det er av og til utrolig å se i etterkant hvor vi mennesker klarer å hente styrke fra uante kilder, gå videre og til og med vokse med erfaringene.