Økonomisk analyse av krisene
ØKONOMISK UTVIKLING I «GODE OG ONDE DAGER»
Grafen under viser Tyrkias endringer i Brutto Nasjonal Produkt (BNP) i årene 2000-2023
Vi kan se hvordan 2012-2013 viste at Tyrkia hadde vokst jevnt og trutt siden landets finanskrise i 2001, kun med en nedtur etter den verdensomfattende krisen i 2008. Allerede to år senere var landet tilbake til samme nivå som før krisen og klatret fort til 1 trillion USD i BNP. Men så kom terror, konflikter og kuppforsøket. Økonomien ble sterkt påvirket av ødeleggelse og gjenoppbygging.
Vi kan se hvordan liras fall i 2018 formelig drar BNP nedover i årene som følger. Bunnen nås i koronaåret 2020. Men hva skjer så?
Fra 2021 til 2023 skyter økonomien fart som aldri før. Hvorfor?
ØKONOMISK ANALYSE AV TYRKIAS VEKST 2021-2023
I 2021 vokste Tyrkias BNP med hele 11%, den høyeste veksten blant G20-landene. Årsakene er flere. Til tross for høy inflasjon som ble en stor utfordring for landet, var det en rekke faktorer som likevel fikk BNP til å vokse kraftig.
Vekst i tjenestesektoren
Inkluderer tjenester som turisme, gjestfrihet og detaljhandel, opplevde en betydelig økning, og bidro med 21,1 % til BNP-veksten.
Informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter
Veksten i informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter var 20,2 %, noe som indikerer en sterk etterspørsel etter tjenester i denne sektoren.
Produksjon og eksport
Spilte også en avgjørende rolle i BNP-veksten, med en økning på 16,6 % i produksjonssektoren og et positivt bidrag fra eksporten.
Teknologiske fremskritt
Etableringen av teknologiparker og tilstedeværelsen av over 1 600 FoU-sentre tiltrakk investeringer fra både innenlandske og internasjonale selskaper, noe som bidro til veksten.
Tiltak mot inflasjonen
Den tyrkiske sentralbankens respons på inflasjonen inkluderte rentekutt for å stimulere økonomisk aktivitet og prisstabilitet. Regjeringen gjennomførte også tiltak for å styrke lira-innskudd og oppmuntre innbyggerne til å gå over til eiendeler basert på tyrkiske lira for å hjelpe lira å gjenvinne sin verdi.
Tyrkias BNP fortsatte å vokse i 2022 til tross for en stadig økende inflasjon.
Den tyrkiske økonomiens robuste gjenoppretting fortsatte for fullt, med BNP som nådde sitt høyeste nivå på åtte år. Disse faktorene kombinerte for å skape et gunstig miljø for økonomisk vekst, og gjorde Tyrkias BNP til den raskest voksende i G20, tredje i EU, og femte i verden.
Sterk innenlandsk etterspørsel
Akselererende privatforbruk og sterk turistetterspørsel støttet BNP-veksten.
Investeringer
Investeringene forble begrensede, men bidro likevel positivt til økonomisk vekst.
Eksport
Sterk eksport, spesielt fra turisme- og transportsektorene, var en betydelig drivkraft for vekst.
Tjenestesektoren
Handel, transport og overnatting, var den viktigste drivkraften for vekst.
I 2023 hadde Tyrkia et BNP på hele 1,1 trillioner USD, det høyeste noensinne.
Vekstraten var 4,5 %, noe som oversteg den tyrkiske regjeringens og analytikernes prognoser. Disse faktorene kombinert skapte et robust økonomisk miljø som gjorde det mulig for Tyrkia å overstige sin potensielle vekstrate og opprettholde sin posisjon som et raskt voksende land i EU. De største årsakene beskrives under.
Sterk innenlandsk etterspørsel
Veksten ble drevet av sterk innenlandsk etterspørsel, som oppveide nedgangen i ekstern etterspørsel og virkningen av jordskjelvene som ødela Sørøst-Tyrkia.
Investeringsutgifter
Investeringsutgiftene økte med 5,1 % sammenlignet med samme periode året før i andre kvartal, og bidro betydelig til den samlede veksten.
Investeringer i maskiner og utstyr
Omtrent en tredjedel av veksten i 2023 kom fra investeringer i maskiner og utstyr.
TYRKIAS ØKONOMI 2024-2025
BNP-tallet i 2024 var $1 359 124 millioner, og Tyrkia er nummer 17 i rangeringen av BNP for de 196 landene vi publiserer. Den absolutte verdien av BNP i Tyrkia økte med $217 881 millioner sammenlignet med 2023.
Tyrkias BNP-vekst i 2024 ble primært drevet av innenlandsk etterspørsel, som var hovedfaktoren bak den økonomiske gjenopprettingen. Den tyrkiske sentralbanken hadde satt høye renter for å bekjempe inflasjon, noe som påvirket økonomiens vekst.
Til tross for disse utfordringene var vekstraten over markedsforventningene, noe som indikerer en sterk innenlandsk økonomi. Produksjonsindustrien, landbruket og byggenæringen bidro også til BNP-veksten, noe som reflekterer Tyrkias mangfoldige økonomiske landskap.
BNP-tallet i 2025 var $1 597 293 millioner, og Tyrkia er nummer 16 i rangeringen av BNP for de 196 landene vi publiserer. Den absolutte verdien av BNP i Tyrkia økte med $238 169 millioner (3,6%) sammenlignet med 2024.
Mens veksten i 2024 var mest basert på innenlandsk etterspørsel, er 2025s vekst sammensatt av faktorer, som samlet skapte et robust økonomisk miljø.
Sterkt husholdningsforbruk
Veksten ble hovedsakelig støttet av sterkt husholdningsforbruk, som utgjorde en betydelig del av økonomien.
Økt investering
Investeringsutgifter bidro også til veksten, med en bemerkelsesverdig økning i investeringer i bygg og maskiner.
Balansert vekst
Balansen mellom forbruks- og investeringsutgifter bidro til den totale veksten, med begge sektorene som spilte en avgjørende rolle i økonomien.
Positiv basis innvirkning
Veksten ble også tilskrevet en positiv basisinnvirkning, som er økningen i BNP fra foregående år.
INFLASJONENS INNVIRKNING PÅ LANDETS ØKONOMI
Den økonomiske veksten i Tyrkia skjøt fart samtidig som inflasjonen steg til høyder vi ikke har sett siden forrige århundre.
Inflasjonen kom i kjølvannet av pandemien og med stor innvirkning fra Russlands invasjon av Ukraina. Den økte videre gjennom krigens utvikling.
For å få ytterligere perspektiver om inflasjon i Tyrkia, la oss se på en grafisk fremstilling i perioden 1973-2024.
Når vi går mer enn 25 år tilbake fra årtusenskiftet og ser på inflasjonsratene gjennom disse årene, kan vi tydelig se en situasjon som preget tyrkeres hverdag i høy grad. Styresmaktene kjempet hele tiden for å stabilisere prisene, med ulike virkemidler.
Etter den store innenlandske finanskrisen i 2001 klarte man endelig å stabilisere økonomien, og myndighetene ønsket dertil en stabil valuta.
1. januar 2005 fikk vi en revaluering av tyrkisk lire, hvorpå 6 nuller ble fjernet. 1.000.000 lire ble til 1 ny tyrkisk lire, som ble delt inn i 100 nye kuruş.
Etter noe få år stabiliserte lira seg og holdt en stødig kurs fram til 2018, hvor vi i august fikk en kraftig endring
(se artikkel Starten på liras fall (2016-2018)). Og vi ser samtidig på grafen hvordan inflasjonen også skjøt opp dette året. De to påfølgende årene var inflasjonen mindre aggressiv, men i 2021 startet en inflasjonsutvikling som det tok lang tid å roe ned.
Analyse av inflasjonen 2021-2024
Inflasjonstoppen i Tyrkia i 2021, som nådde 19,6%, ble ikke forårsaket av én enkelt faktor, men av samspillet mellom uortodoks pengepolitikk, negative realrenter, rask kredittvekst, finanspolitisk ekspansjon og valutadepresiering. Disse faktorene kombinerte seg for å skape en selvforsterkende syklus av økende priser, svekket kjøpekraft og vedvarende inflasjonsforventninger.
Pengepolitikk og rentesatser
I 2021 fulgte den tyrkiske regjeringen en heterodoks økonomisk tilnærming ved å senke styringsrentene til tross for økende inflasjon, noe som resulterte i dypt negative reale renter. Dette oppmuntret til sterk kredittvekst og høyere forbruk, som drev etterspørselsdrevet inflasjon og ubundne inflasjonsforventninger.
Sentralbankens uavhengighet ble undergravd, og politisk inngripen i renteavgjørelsene svekket effektiviteten til tradisjonelle disinflasjonsverktøy.
Valutakursnedskrivning
Den tyrkiske liraen mistet 44 % av sin verdi i 2021, hovedsakelig på grunn av utskiftingen av sentralbankens sjef og påfølgende rentekutt. Tyrkias høye importavhengighet, spesielt for energi og mellomvarer, betydde at liraens nedskrivning raskt førte til høyere innenlandske priser og forsterket inflasjonen gjennom valutakurs-påslagseffekter.
Finansielle press og regjeringens politikk
Raske økninger i offentlige utgifter, valgrelaterte utgifter og kvasi-finansielle mekanismer som energisubsidier og administrerte priser bidro til inflasjonspress. Disse tiltakene økte samlet etterspørsel og begrenset sentralbankens evne til å stramme inn pengepolitikken effektivt.
Tilbuds- og eksterne faktorer
Økende internasjonale råvarepriser, begrensninger i tilbudet i visse sektorer og sterk innenlandsk etterspørsel bidro også til inflasjonspress. De kumulative effektene av tidligere års raske kredittutvidelse støttet ytterligere innenlandsk etterspørsel, mens global finansiell volatilitet og porteføljeutstrømning la press på liraen og prisene.
I 2022 økte inflasjonen i Tyrkia kraftig på grunn av en blanding av politiske valg og eksterne sjokk: ukonvensjonelt lave renter oppmuntret til pengepolitisk ekspansjon, liras svekkelse økte importkostnader, globale energipriser steg, og politisk innblanding svekket sentralbankens troverdighet. Disse faktorene samlet presset den årlige inflasjonen til rekordnivåer, med noen anslag som antyder at den nådde nesten 80 % år-over-år på sitt høydepunkt.
Pengepolitikk og rente
En viktig driver for inflasjon i Tyrkia var sentralbankens lave rentepolitikk, som gikk imot konvensjonell økonomisk teori. Fra september til desember 2021 kuttet Sentralbanken i Republikken Tyrkia (TCMB) styringsrentene med 500 basispunkter, og reduserte styringsrenten fra 19 % til 14 %, og opprettholdt disse lave rentene inn i 2022 til tross for stigende inflasjon. President Recep Tayyip Erdoğan var imot høyere renter, i troen på at de forårsaket inflasjon, og påvirket aktivt sentralbankens beslutninger, inkludert å avskjedige tjenestemenn som var uenige med hans tilnærming. Disse lave rentene stimulerte pengeutvidelse og økte likviditet og etterspørselspress i økonomien.
Valutadepresiering
Den tyrkiske liraen falt kraftig i verdi i denne perioden, og mistet over 30 % av verdien mot amerikanske dollar bare i 2022. Siden Tyrkia importerer en betydelig del av sin energi og råvarer, gjorde den svakere liraen importene dyrere, noe som direkte bidro til høyere innenlandske priser. Denne effekten av at valutafallet slo inn i prisene, forsterket inflasjonen, spesielt i sektorer som transport og mat, hvor prisene steg dramatisk.
Globale og nasjonale kostnadspress
Globale faktorer spilte også en rolle. Russland-Ukraina-krigen og forstyrrelser i forsyningskjeden etter pandemien førte til kraftige prisøkninger på energi og råvarer, noe som økte kostnadene for tyrkiske bedrifter. På hjemmebane førte økende skatter og administrative kostnader til ytterligere prisøkninger. Transportkostnadene alene økte med over 120 % midt i 2022, mens mat og alkoholfri drikke økte med nesten 94 %.
Strukturelle og politiske faktorer
Tyrkias inflasjon ble også påvirket av strukturelle sårbarheter. Landet hadde et stort underskudd på driftsbalansen og høy valutagjeld, noe som gjorde det følsomt for valutasvingninger. Politisk innblanding i økonomiske beslutninger undergravde sentralbankens troverdighet, svekket investorers tillit og begrenset effektiviteten til konvensjonelle pengepolitiske verktøy. Kombinasjonen av lave renter, svak valuta og høy importavhengighet skapte en selvforsterkende inflasjonssyklus.
Disse faktorene samlet førte til at Tyrkias inflasjon nådde sine høyeste nivåer på 22 år, med en årlig inflasjonsrate på 64,77 % i desember 2023:
Innvirkningen av jordskjelvet på økonomien, som påvirket forbruk og produksjon, men som også førte til en oppgang i visse områder.
Pengepolitisk ekspansjon og ukonvensjonelle rentepolitikker bidro til inflasjonsinerti i fremvoksende markeder.
Boligrelaterte kostnader og andre økende priser, spesielt i tjenester som restauranter og hoteller, som betydelig økte forbrukerprisene.
Den politisk-økonomiske strukturen som styrer økonomiske beslutninger, som har påvirket inflasjonsdynamikken.
Oppsummert er Tyrkias høye inflasjon i 2024 et resultat av en kombinasjon av feilslått økonomistyring, ukonvensjonelle pengepolitikker og eksternt press. Disse faktorene har skapt et utfordrende miljø for den tyrkiske økonomien, noe som fører til vedvarende inflasjon som påvirker levekostnadene og den generelle økonomiske stabiliteten.
Å ta tak i disse problemene vil kreve betydelige politiske endringer og et skifte i økonomisk strategi for å gjenopprette tillit og stabilisere prisene.
Økonomisk feilslått styring
Tyrkia har stått overfor vedvarende inflasjonsproblemer, med satser som steg til 64,8 % tidlig i januar 2024, noe som markerer en betydelig økning fra tidligere år. Den økonomiske politikken som er implementert under president Recep Tayyip Erdoğan har blitt kritisert for å bidra til dette inflasjonsmiljøet. Hans administrasjons nøling med å øke rentene, som han ser på som skadelig for økonomisk vekst, har ført til en situasjon der inflasjonen fortsetter å stige ukontrollert.
Uortodokse pengepolitiske tiltak
Den tyrkiske sentralbankens politikk har vært en betydelig faktor i inflasjonskrisen. Erdoğans motstand mot høye renter har resultert i en rekke kutt som har forverret inflasjonen. For eksempel ble renten redusert fra 19 % til 14 % i 2021, og ytterligere kutt skjedde frem til midten av 2023, da rentene endelig ble økt til 50 %. Denne tilnærmingen har ført til negative reelle renter, noe som oppmuntrer til lån og forbruk, noe som igjen driver opp inflasjonen.
Eksternt økonomisk press
Tyrkias økonomi har også blitt påvirket av eksterne faktorer, inkludert geopolitiske spenninger og et betydelig underskudd på betalingsbalansen. Landet har vært tungt avhengig av lån i fremmed valuta, noe som har gjort det sårbart for valutaavskrivning. Den tyrkiske liraen har mistet betydelig verdi mot amerikanske dollar, noe som har bidratt til økte importkostnader og ytterligere inflasjon.
Strukturelle problemer
I tillegg har strukturelle problemer i økonomien, som høye nivåer av utenlandsk valutagjeld og mangel på investor-tillit, forverret inflasjonsproblemet. Avhengigheten av utenlandsk valuta for lån har gjort Tyrkia utsatt for svingninger i globale markeder, noe som gjør det vanskelig å stabilisere økonomien.
Analyse av inflasjonen 2025 (ikke i grafen)
Tyrkias årlige inflasjon i 2025 endte på 30,89 %, noe som reflekterer en liten nedgang fra de foregående månedene, men som fortsatt er historisk høy.
Sektor-spesifikke trender
Bolig og strøm: 49,45 % årlig økning, som reflekterer høye energi- og leiekostnader.
Mat og alkoholfrie drikkevarer: 28,31 % årlig økning, med månedlig vekst på 1,99 % i desember.
Transport: 28,44 % årlig økning, med en liten månedlig nedgang på 1,03 % i desember.
Utdanning: 66,27 % årlig økning, den høyeste blant de store utgiftsgruppene.
Alkoholholdige drikkevarer og tobakk: 30,80 % årlig økning.
Møbler og husholdningsutstyr: 24,97 % årlig økning.
Kjerneinflasjonen, som ekskluderer energi, mat, alkoholholdige drikkevarer, tobakk og gull, var 31,08 % årlig i desember 2025, med en måned-til-måned-økning på 0,62 %.
Drivkrefter og kontekst
Valutadepresiering og svingninger i valutakursen.
Økende globale råvarepriser, spesielt energi og mat.
Press på innenlandsk etterspørsel og justeringer i husholdningenes forbruksmønstre.
Metodologiske endringer fra TurkStat, inkludert ny base for KPI og revisjon av vektleggingen i kurven, som påvirket rapporterte tall.
Generelt representerte 2025 en periode med gradvis lettelse fra de høye inflasjonsnivåene i tidligere år, men prisene forble betydelig høye, noe som påvirket husholdningsbudsjettene og den økonomiske stabiliteten.
Utsikter 2026-2028
Inflasjonsraten for januar 2026 letnet ytterligere til 30,65 %, noe som indikerer en beskjeden moderasjon i prisveksten.
Ifølge analytikere og makroøkonomiske modeller forventes Tyrkias inflasjon å moderere seg til rundt 27,2 % innen slutten av første kvartal 2026, med langsiktige projeksjoner som peker mot 9 % i 2027 og 8 % i 2028.
INFLASJONENS EFFEKT PÅ BNP
Det kan for mange synes merkverdig at Tyrkias BNP stiger kraftig gjennom flere år med høy inflasjon. Burde ikke kjøpekraften påvirkes negativt av priser som stiger fort og mye?
Vi kan tydelig se at det motsatte skjedde her i Tyrkia, som flere andre steder. Forklaringene er flere, og vi lister opp hovedpunktene under, som understøttes av sosialøkonomiske prinsipper.
Inflasjon blåser opp all økonomisk aktivitet nominelt
Når prisene eksploderer, blir alt plutselig mye dyrere.
– Varer
– Tjenester
– Husleier
– Restaurantregninger
– Byggeprosjekter
Dermed øker også den totale pengemengden som «sirkulerer» i økonomien.
BNP måler verdien av aktivitet. Ikke nødvendigvis hvor godt folk har det.
F.eks.: Dersom en middag kostet 100 lire før, men 350 lire nå, så registreres mye høyere økonomisk aktivitet, selv om folk egentlig får mindre igjen for pengene.
Folk bruker penger raskere når valutaen faller
Dette er veldig viktig i Tyrkia.
Når folk mister tillit til tyrkiske lire, sparer de mindre, bruker penger raskere, kjøper varer før prisene stiger igjen, investerer i gull, bolig, biler, elektronikk osv.
Pengene «brenner i hendene». Det kan faktisk drive opp innenlandsk handel enormt.
Kreditt og avbetaling holder forbruket oppe
Selv om folk sliter forsøker mange å opprettholde levestandard, ved hjelp av
– Kreditt
– Delbetaling
– Familieøkonomi
– Utsatt betaling
– Ved å tømme oppsparte midler.
Det gjør at forbruket kan fortsette overraskende lenge.
Turisme og utenlandsk valuta påvirker lokalt marked enormt
Dette er spesielt viktig i Tyrkia.
For utlendinger med euro, dollar, pund eller skandinaviske valutaer, ble Tyrkia plutselig «billig».
Dermed opplever vi
– Økte turistforbruk
– Eiendomssalg
– Restaurantomsetning
– Utenlandsk pengeinnstrømning.
Lokalt kunne dette se ut som sterk økonomisk aktivitet, selv om tyrkere selv fikk svakere kjøpekraft.
Befolkningen er enorm
Tyrkia har rundt 87,8 millioner mennesker (pr. januar 2026).
Selv når hver enkelt husholdning sliter mer, kan den totale økonomiske aktiviteten fortsatt bli enorm.
Små bevegelser i et så stort marked skaper gigantiske BNP-tall.
Gjenoppbygging driver økonomi
Dette er også viktig – etter naturkatastrofer som mange store branner og storflom (2021) og jordskjelv (2023) – oppstår det store byggeprosjekter, ny infrastruktur og urbanisering.
Ødeleggelse kan paradoksalt nok føre til massiv byggeaktivitet, lån, investeringer og økonomisk sirkulasjon.
BNP elsker aktivitet — selv når aktiviteten kommer fra katastrofer.
VEIEN VIDERE
Når vi ser på hvor mange år i fortiden (se grafen for inflasjon) Tyrkia har kjempet mot mye større inflasjoner enn vi har i dag, vil myndighetene bruke lærdommen de innehar fra tidligere epoker?
Det ser slik ut, da inflasjonen er drevet nedover fra det tidspunktet den totalt løp løpsk. Men utfordringene ligger ikke bare i landet selv, langt derfra. De fleste krisene vi har skildret i mange artikler er globale eller påvirket av krefter utenfra.
Det største spørsmålet er: vil Tyrkias økonomiske framgang klare å innhente folkets privatøkonomi og normalisere deres situasjon, slik vi har sett at man faktisk har klart i perioder hvor det så langt mørkere ut enn nå?
Kanskje svaret ligger i denne skildringen, som vi har funnet flere steder:
«Tyrkia har en økonomi med øvre middelinntekt og et fremvoksende marked med en mangfoldig industribase og sterke bygge- og produksjonssektorer. BNP-en har vist motstandskraft til tross for regionale og innenlandske utfordringer, støttet av en stor forbrukerbase og en strategisk geografisk posisjon.»
La oss håpe at myndighetene klarer å innhente den styrken og de virkemidlene som viste seg å bli redningen etter både den innenlandske finanskrisen i 2001 og den globale i 2008.
Slik at Tyrkias framgang også blir folkets framgang.