Myte eller Historie?
Alle myter, sagn og eventyr har opprinnelse i «noe» – og julenissen, som mange ser på som en fiksjon – er faktisk basert på en absolutt genuin historisk person. Hvordan utviklingen av hans liv og levesett har foregått gjennom flere stadier og gitt oss ulike varianter, basert på kombinasjoner med egne, nasjonale sagn og myter.
La oss legge ut på en reise og først lande hvor den historiske opprinnelsen oppsto. Myra er stedet – så la oss reise dit.
Myra Ancient City – Google Maps
Som du ser på kartet du åpnet, ligger Myra i Tyrkia. Et land du garantert ikke ville forbinde med Julefeiring eller Julenissen.
Men Tyrkia rommer enormt mye av det vi i gamle dager kalte Bibelhistorien (eget fag i skolen tidligere). Vi finner blant annet Marias (Jesus mor) hjem her – ikke langt fra Ephesus, et sted hun bodde på sine eldre dager fram til sin død. Paulus, som spredde kristendommen og gjorden den så omfattende som den er i dag (2,3 mrd kristne på verdensbasis) kom fra Tarsus, nær dagens Mersin. De fleste av hans omfattende reiser rundt til de kristne menighetene som oppsto, foregikk i Tyrkia. Ergo ser vi også at dette landet var hvor kristendommen først spredde seg og ble til en stor religion. Tyrkia ble ettrhvert til et område hvor mange religioner levde i fred, side om side. Og kristendommen var en av de største i Konstantinopel (dagens Istanbul) og byen hadde et stort antall kirker. Byen var sentrum i det latinske riket fram til 1261, da den ble gjenerobret av bysantinerne. Men Konstantinopel beholdt både sitt navn (var tidligere kalt Byzantium) og sin religion, inntil 1453 da sultan Mehmet II erobret byen, som da hadde vært en kristen bastion i mer enn 1000 år. Selv om sultanen selv var muslim og religionen for det Ottomanske riket var islam, ble ingen tvunget til å endre livssyn. Alle religiøse grupperinger fortsatte å leve side om side i dette mektige riket og i den mektige byen, som muslimene selv kalte Konstantiniyye.
Dette ble et lite sidesprang fra vår historiske fortelling om Julenissen, men en nødvendighet for dem som ikke er kjent med de historiske aspektene i sin helhet, Nå reiser vi fort fra Istanbul til Myra igjen. En reise som i dag vil ta deg bortimot 11 timer med bil (856 km).
Tidsreisen vil ta oss tilbake til perioden 15. mars 270 – 6. desember 343, noe som plasserer oss i Romerrikets herredømme (ca. 240 fvt – ca. 400 evt).
Mannen vi skal møte her i Myra, var kjent som Nicholas av Bari (av gresk opprinnelse), som var en tidlig kristen biskop fra kystbyen Patara i Anatolia. Byen ligger i det som i dag utgjør provinsen Antalya.
Etter sin død ble Nicholas gjort til helgen i den kristne kirke og fikk da navnet Sankt Nikolas (på norsk). Han er en skytshelgen for sjøfolk, handelsmenn, bueskyttere, angrende tyver, barn, bryggere, pantelånere, leketøyprodusenter, ugifte personer og studenter i ulike byer og land rundt i Europa.
Han var også kjent under navnet Nikolas Mirakelgjøreren, grunnet de mange miraklene som tilskrives hans forbønn. Men det var ikke noe av dette som gjorde ham til “Julenissen”. Nikolas hadde en fantastisk egenkap i form av en enorm gavmildhet, og kanskje fordi han selv ikke kunne gifte seg og få barn – men elsket dem overalt på denne jord – gjorde han noe helt spesielt for barna. Hver gang han selv hadde fødselsdag, delte han ut gaver til alle barna rundt seg. Dette foregikk i all hemmelighet om natten. Vi antar at mannen selv ikke ønsket stor blest rundt sin person, men noen hadde kjennskap til hva han gjorde av veldedighet og nedtegnet hendelsene.
Vår tidsreise går nå til middelalderen og stedsmessig til byen Utrecht i Nederland. En reise med fly, som tar ca. 3,5 timer med fly og 1 dag og 13 timer med bil (3.494 km)
Utrecht – Google Maps
Sankt Nikolas sin legendariske hemmelige gavegivning ble fanget opp aller først av nederlenderne på 1200-tallet. Man begynte å feire den liturgiske festen, for å gjøre ære på St. Nikolas (kalt Sinterklaas i Nederland), som først var blitt kjent i den vestlige del av den kristne kirke på den tiden. Festen fant sted på det som er St. Nikolas dødsdag, 6. desember.
Hans gavmildhet overfor barn inspirerte noen i byen Utrecht å legge penger i skoene til fattige barn om kvelden etter feiringen i kirken. Denne unike hendelsen ble til tradisjon og spredde seg fort til andre byer i de Nedre Landene, området hvor Rhinen har sitt utløp (elvens nedre del av landene ved Atlanterhavet). De ble kalt de Nedre Landene (Nederlandene) – Niederlande på datidens germanske språk, som ble snakket i store områder av Vest-Europa og selvfølgelig også i disse Nederlandene. I dag består disse stort sett av det vi kaller BeNeLux – Belgia, Nederland og Luxemburg.
6. desember (om morgenen) er med dette blitt til den største festdagen for barna i Belgia og Luxemburg og i tillegg de vestlige områder av Tyskland og de nordlige deler av Frankrike, mens Nederland har flyttet dagen fram til 5. desember, på kveldstid. Årsaken til denne forskjellen mellom landene er like “uforklarlig” som at en rekke land har Julaften som hoveddag for feiring av Jul og andre land har Første Juledag som sin hoveddag. I Norge gir vi gavene på kvelden 24. desember, mens i bl.a. England og USA gis gavene på morgenen 25. desember.
I områdene som feier Sinterklaas, er dette starten på Julemåneden og avslutningen er selve Julehøytiden, som er mer enn feiring for voksne. Gaver gis også på Julaften eller Første Juledag (tradisjonen er her delt basert innflytelse fra de ulike kulturelle samfunn folk stammer fra). Andre Juledag betyr avslutningen av juletiden og feiringen i områder som feirer St. Nikolas. Mens i Skandinavia/Norden og Storbritannia (blant flere), starter vi med våre Adventssøndager som nedtelling og de tre Juledagene som hovedhøytid, mens selve Julen ikke avsluttes før Trettende dag (6. januar). Dette kalles også “Hellige 3 Kongers Dag”, den dagen man har beregnet var tidspunktet de tre Vise Menn besøkte stallen hvor Jesubarnet lå i en krybbe (en beholder til mating av husdyr).
Hvordan kom så Julenissen vi kjenner til?
Vi må da reise til et helt annet land, en annen verdensdel – som har en urgammel historie, men for oss europeere synes det som en av de med yngst historie som er relatert til “den hvite mann”. Vi snakker selvfølgelig om Amerika, hvor et urfolk levde i pakt med naturen gjennom årtusener. Det nordlige Amerika fikk besøk fra vikingene, som også lagde bosettinger allerede på 900-tallet, men disse var aldri permanente. Selv om vikingene var kjent for brutalitet og plyndringer, har man sett at dette var helt annerledes i Nord-Amerika. Dessverre ble det ganske annerledes etter at Christopher Columbus “oppdaget” Amerika (de karibiske øysamfunn) i 1492. Vi skal ikke bruker mer tid på de historiske aspekter om USA, men la oss ta turen til et av de områder våre egne forfedre slo seg ned, det Leiv Eiriksson kalte Vinland, som befinner seg i dagens Canada. Et land med enorme likheter når det gjelder norsk natur og klima. Turen fra Utrecht til Newfoundland måler 5.980 km (luftlinje) og kan selvfølgelig ikke kjøres med bil. Med fly fra Schiphol i Amsterdam, Nederland til Toronto Pearson i Toronto, Canada tar 8 timer og 17 minutter. Og selvfølgelig må det tillegges noen timer for distansene Utrecht-Amsterdam og Toronto-Newfoundland.
Newfoundland og Labrador – Google Maps
Hvem som egentlig gjorde St. Nikolas til Santa Claus i Amerika, vet man ikke helt. Han oppsto på samme måte som fjernsynet, via flere personer. Gjennom dikt, tegninger og barnebøker, med merkeår i 1809, 1823 og 1863. Den høyreiste St. Nikolas, som i Nederlandene var særpregte med sitt fyldige, lange, hvite skjegg – og som hadde mye rødt i sine klær og bispehatten – ble omgjort til en tykkfallen eldre mann, med rød drakt og en nisselue vi kjenner igjen fra mange av våre fjøsnisser. Det fyldige, hvite skjegget ga nok noe inspirasjonen til kantene rundt luen og jakken, men har også røtter i hermelinen som ofte ble brukt på kongelige kapper.
Den julenissen vi er overalt i dag, stammer nok mest fra Coca-Cola reklamen, laget i 1931 av svensk-amerikanske Haddon Sundblom.
Det hadde vært trist om vår historie om Julenissen hadde blitt avsluttet med en reklame for Coca-Cola!
Så, vi velger å sette oss på flyet igjen og fly til mer hjemlige trakter. Vi må innom noen forskjellige steder og samle med oss litt folklore, før vi lander i det norske bondelandet. Så la oss finne et koselig sted, med gårder, småbruk og koselig dialekt. Et sted hvor de også har Julenissens Hus.
Fra Newfoundland, må vi igjen til flyplassen i Toronto og denne gangen flyr vi til Gardermoen, noe som tar minimum 11 timer (5967 km i luftlinje). Fra Gardermoen kjører vi de 295 km på litt over 3,5 timer til Tynset, nærmere bestemt:
Julenissens hus – Google Maps
Vår egen historie når det gjelder Julenissen er som nevnt sammensatt av folkefortelligner i ulike land.
Fra England kom Father Christmas.
Engelske personifiseringer av julen ble først registrert på 1400-tallet, med selveste Father Christmas som dukket opp først midt på 1600-tallet i kjølvannet av den engelske borgerkrigen. Den puritanskontrollerte engelske regjeringen hadde vedtatt å avskaffe julen, fordi de anså den som katolsk, og hadde forbudt de tradisjonelle skikkene. Royalistiske politiske pamflettister, som koblet de gamle tradisjonene med sin sak, adopterte “Gamle Far Jul” som symbolet på ‘de gode gamle dager’ med festing og godt humør. Etter restaurasjonen i 1660, gikk Father Christmas profil nedover. Hans karakter ble opprettholdt i slutten av 1700-tallet og inn på 1800-tallet gjennom julefolkespillene senere kjent som mummers-spill.
Frem til viktoriatidene var Father Christmas opptatt av festing og moro for voksne. Han hadde ingen spesiell tilknytning til barn, eller til å gi gaver, nattlige besøk, strømper, skorsteiner eller reinsdyr. Men etter hvert som de senere viktorianske julene utviklet seg til å bli mer barnefokuserte.
Fra Tyskland vandret “Julemannen” via Danmark opp til Norge. Den tyske maleren Moritz von Schwind skapte figuren «Herr Winter» på midten av 1800-tallet, trolig inspirert av den russiske Far Frost. Han har skjegg, kappe og is i håret. Der Weihnachtsmann dukket samtidig opp som en form for protestantisk “Sankt Nikolaus”. Danskene oversatte ham til Julemanden, en figur som i Danmark først ble synlig under 2. verdenskrig. Røttene til Julemanden strekker seg inn i dansk folklore og mytologi. Likevel er karakteren et relativt nytt fenomen i Danmark, og dukket opp en gang etter andre verdenskrig (1939–1945).
Fram til Julemannen fantes det nissefar, nissekongen eller julenissen – en karakter med viss likhet til den moderne julemann. Denne tradisjonen kan spores tilbake århundrer, da folk trodde på nisser (alver, småfolk, ånder eller mystiske vesener som sjelden eller aldri ble sett direkte). Lokal folklore dikterte de forventede handlingene til nissene, som kunne være lunefulle skapninger som førte til alle slags lykker eller til og med ulykker.
Så, Julenissen har vært med oss på en eller annen måte i uendelig lang tid, enten i form av de små fjøsnissene VI kanskje føler oss mer tilknyttet til i Julefeiringen, eller som en utvikling fra en person som i aller høyeste grad har eksistert. En person som på grunn av sitt gode hjerte og gavmildhet ønsket å hjelpe fattige barn rundt seg i Tyrkia. For oss høres dette ut som en person vi gjerne kunne tenke oss å møte flere av i vår travle hverdag, hvor vi gjør det lille vi kan for nettopp fattige barn rundt oss, her i Tyrkia. Heldigvis har vi allerede møtt flere som Nikolas, både her i landet og i vårt fedreland Norge.
Vi håper at antall Julenisser, Sankt Nikolaser og brobyggere vil øke – i en verden som stadig blir rikere – samtidig som det viser seg at flere og flere får mindre å rutte med. Vi vet at Julen bringer ut det beste i mange, men også at den kan gjøre en del mennesker tristere. Så, om du selv ikke har anledning til å bidra med økonomisk hjelp, men du selv kjenner Julen som en lys og varm tid – kan et bidrag for julen også bety enormt mye bare ved at noen viser litt omsorg og empati.
Vi ønsker dere alle en riktig GOD JUL – og krysser fingrene for at Julenissen finner veien til dere også i 2025!
